Strategi for forvaltning av den geologiske arven
En viktig del av en geoparks arbeid er å ta vare på den geologiske arven, slik at det ikke bare kommer dagens mennesker, men også fremtidens generasjoner til gode. Mange tenker på geologi som noe robust i forhold til biologien, men mange geologiske steder i Norge er truet. Arealforandringer, utbygging av byer, gjengroing og klimaendringer er noen av truslene. Geologi er ikke fornybart, i hvert fall ikke sett i et menneskelig perspektiv. Derfor er det noe vi må ta vare på. Trollfjell Geopark har en geologi som vurderes som internasjonalt viktig. Vi har derfor utviklet en strategi for å forvalte de spesielle geolgiske steder og attraksjoner som er innenfor geoparkens område.
Vi ønsker å være den naturlige samarbeidspartneren for alle som søker kunnskap om geologi i området, enten det er myndigheter, skoler, turistaktører eller grunneiere.
Vi vil også kartlegge og spre informasjon om den geologiske arven og om viktige geologiske forekomster.
Vi vil bidra til en økt forståelse for geologi som en del av hverdagslandskapet, for eksempel som grunnlag for rekreasjon og naturopplevelser. Vi vil vise hvordan geologi kan være grunnlag for turisme og undervisning, samt ha en god dialog med kommuner og grunneiere.
En geopark er en status, og medfører ikke automatisk vern. Vi ønsker at geologien skal oppleves i naturen, og være tilgjengelig for alle, også i fremtiden. Derfor oppfordrer vi alle besøkende og fastboende i geoparken til å ikke ødelegge geologiske attraksjoner, for eksempel gjennom stein- eller mineralsanking.
Noen tiltak for å verne sårbare geologiske forekomster:
- gjøre kommunene oppmerksomme på disse stedene, slik at de kan tas med arealplanleggingen
- noen plasser er kun tilgjengelige sammen med guide
- de mest sårbare forekomstene skal ikke tilrettelegges, skiltes, eller brukes for masseturisme
- noen steder kan tilrettelegging, for eksempel gjennom nye turløyper, gjøre at slitasjen på andre områder minsker
- for noen spesielt truede steder kan det bli aktuelt med vern etter naturmangfoldloven, men dette skal være en siste utvei