VÅTTVIKJA

Koordinater: UTM 33W 0378841 7277713, 65°35'55.2''N 12°22'16.1''E

Primært interesse: Vitenskap

Langs sjøkanten ved Vollvika i Vevelstad vil du se bevis på de store kreftene som var i omløp ved den store kontinentkollisjonen for mer enn 400 millioner år siden. Her er det rester av sedimentære bergarter innesluttet i granitten som vanligvis utgjør berggrunnen i Vevelstad. De sedimentære bergartene er sterkt omdannede og foldede i merkelige mønstre. For en geolog er dette en skikkelig ”godtepose” med mange spennende geologiske fenomener på et lite område - forkastninger, kontaktsoner, omdannede bergarter med mer. Alle disse geologiske fenomenene er som brikker i et puslespill som sammen forteller om geologiske prosesser og hvordan jordkloden har blitt endret over tid. For å oppleve den mest spennende geologien parkerer du i svingen ved Vollvika og går ca. 200 m nordover langs sjøen.

Under kontinentkollisjonen steg smeltemasser (magma) opp fra jordas indre og størknet som store kropper av granitt under jordoverflaten. Slike magmaintrusjoner kalles for batolitter og består i hovedsak av granitt og granodioritt. Ved Våttvikja i Vevelstad får man et godt inntrykk av hvordan magma fra stort dyp har trengt opp (langs svakhetssoner og bruddsoner) og størknet i den lokale berggrunnen. Det førte til at omdannede sedimentære bergarter ble brutt løs fra den opprinnelige berggrunnen og tatt med inn i den granittiske smelten som steg opp fra dypet. I dag ser vi dem som lagdelte inneslutninger, kalt xenolitter, i den lyse granitten. Ved oppbygging av fjellkjeden ble løse sedimenter som sand, leire og kalkavsetninger forsteinet ved økende trykk og temperatur, mange km under overflaten. Det gjorde at bergartene i Våttvikja oppførte seg som en deig der lagene ble bøyd og foldet tett sammen. Foldningen skjedde før den granittiske smelten trengte seg opp og inn i den lokale berggrunnen.