Friluftsloven

Allemannsretten er en viktig del av vår kulturarv. Til alle tider har allmennheten hatt rett til å ferdes i skog og mark, og til å høste av naturens goder. Det er disse rettighetene som går inn under begrepet «allemannsretten». Retten baserte seg på at den frie ferdselen foregikk uten ulempe for andre. Derfor innebærer denne gamle retten også en forpliktelse til å forlate naturen i samme stand som vi ønsker å finne den. Lov om friluftsliv (friluftsloven), vedtatt i 1957, sikrer den frie ferdselsretten.

Innmark og utmark
Begrepene innmark og utmark er brukt i friluftsloven for å avgrense retten til å ferdes fritt. I utgangspunktet er ferdselen fri i utmark, men noe begrenset i innmark
Det finnes spesielle regler for ferdsel på områder som er vernet, for eksempel nasjonalparker og naturreservater.

Allemannsretten gir rettigheter og plikter
Grunnprinsippene ved allemannsretten er at ferdselen ikke skal føre til skade for eier eller bruker, og ikke være til plage for privatlivets fred.

Du kan:

• Ferdes fritt til fots og på ski i naturen
• Ferdes over dyrket mark når denne er frosset eller dekt med snø
• Bruke kano, kajakk, ro - eller seilbåt i vann og vassdrag
• Ta pauser, rast, slå leir og overnatte i naturen
• Sykle og ri langs stier og veier i utmark
• Bade i sjøen, vann eller vassdrag
• Ferdes fritt i båt, fortøye og gå i land i utmark langs kysten
• Fritt plukke bær, sopp og blomster

Vær klar over:

• Bålforbudet i skog og mark, 15. april til 15. september. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.
• Båndtvangen. Hund må holdes i bånd i perioden 1. april til 20. august.
• Du må ikke skjære, brekke eller på annen måte skade planter og trær
• Du må ikke forstyrre dyr og fugler, inkludert reir og unger

Den viktigste «loven» er:

 Vis alminnelig god folkeskikk ved all ferdsel i naturen!