En reise fra jordas indre til overflaten
Øya Leka har en helt unik geologi som viser et tverrsnitt av havbunnskorpa. Havbunnskorpa kommer fra en midthavsrygg som ble dannet ved Laurentia (Amerika) for ca. 500 millioner år siden, og ble senere skjøvet opp på land da Amerika og Europa støtte sammen. På Leka kan du vandre på grensa mellom jordas indre og jordskorpa (MOHO) og oppleve rødgule og golde fjellformasjoner bestående av ultramafiske bergarter dannet i havbunnskorpas dypeste lag og mantelen.
Vanligvis finner vi MOHO i jordas indre, 24–72 km under kontinentene og 4,8–9,6 km under verdenshavene. Det består av et skille mellom to bergarter med ulike kjemiske sammensetninger – dunitt og harzburgitt – og kan være vanskelig å se for en ikke-geolog. Men hvis du tar turen opp til trimposten ved MOHO kan du likevel tenke på at du står på et helt unikt sted i verdenssammenheng, et sted som ellers befinner seg flere kilometer inn i jorden.
Drifting Apart
Prosjektet ”Drifting Apart- reuniting our geological heritage” er finansiert av EU-programmet ”Northern periphery and arctic programme”. Trollfjell Geopark er en av partene i Norge, sammen med Magma Geopark og NGU (Norges geologiske undersøkelse).
Andre partnere er i området runt Nord-Atlanten: bla. Causeway Coast and Glens Heritage Trust (Nordirland), Geopark Shetland, Reykjanes Geopark (Island), Kenozero National Park (Russland), og Stonehammer Geopark (Canada).
”Drifting apart” vil satse på å utvikle nye innovative metoder for å formidle det geologiske arven. I Trollfjell skal vi bla. utvikle en 3D-modell av Torghatten, noe som kan brukes for å lage en virituell verden med animasjoner og informasjon om de geologiske prosessene. Vi skal også jobbe med undervisningsopplegg for skoler og sette upp flere informasjonsskilt på utvalgte geosteder i området.
Skeisnesset - Norges utvalgte kulturlandskap
Skei er ett av 22 utvalgte kulturlandskap i Norge som har fått særskilt status på grunn av sine biologiske og kulturhistoriske verdier.
Skei og Skeisnesset er halvøy lengst mot nordøst på øya Leka. Området omfatter totalt 5200 daa, inkludert ca. 3530 daa kystlynghei. Her er 12 grunneiere og 66 beboere. Leka Bygdemuseum inngår i området.
Kystlyngheiene er et resultat av 4000 år med husdyrbeiting og lyngbrenning. Røsslyngen var tidligere verdifullt vinterbeite for dyr som gikk ute hele året. I dagens høyproduktive landbruk nyttes ikke lyngheiene lengre, og landskapet gror igjen. Kystlynghei er en trua naturtype, og det er viktig å ta vare på noen av de områdene som fortsatt finnes i Norge. Blant disse er Skeisnesset. Her drives målretta skjøtsel med rydding, brenning og beiting av storfe og sau.
Skeisnesset kultursti går gjennom lyngheilandskapet forbi gravhauger og utsiktspunkter. Informasjonstavler og skilting langs stien gir informasjon om miljø- verdiene og om Lekas geologi. Fra Ivarshallaren er det utsikt over våtmarksområdene vest på halvøya som er verna av hensyn til fuglelivet. Turkart Skei utvalgte kulturlandskap
Skoleprosjektet på Leka
”Det lille mennesket i det store landskapet” er et skoleprosjekt med målsetting om å gjennomføre et undervingsopplegg for gunnskolen basert på Lekas unike geologi. Opplegget har også overføringsverdi til turisme. Elevene har gjennom feltarbeid på utvalgte steder fått kunnskap om hvordan geologien og landskapet er skapt, formet og hvordan menneskene har bosatt seg i dette landskapet.
Undervisningsopplegget inneholder to ulike konsepter:En reise til jordas indre og Hvis steiner kunne snakke. Elevene har lært, kjenne, se, forske og prøve. Aktivitetene omfatter vandring, lett klatring og sykling til lokaliteter som viser synlige geologiske strukturer. Prosjektet er i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag, Leka skole, Leka Opplevelser og Trollfjell Geopark. Høgskolen i Nord-Trøndelag gjennomfører også følgeforskning på undervisningen.
En bit av Amerika
Etter at kontinentene drev fra hverandre, ble deler av det amerikanske kontinentet liggende igjen i Norge, og både Helgelandskysten og Leka er faktisk biter av dette amerikanske kontinentet.
Disse restene finner vi på Vega. Granittene på Vega er dannet ved at de omliggende skifre, kalksteiner og kvartsitter (kaledonske bergarter) ble smeltet og omdannet av oppstigende smeltemasser da "Grønland" og "Norge" kolliderte for 400 mill. år siden. Noen av bergartene motstod denne nedsmeltingen, og ble liggende som linser og boller i granitten. Denne type granitt er ganske sjelden i de kaledonske bergartene, men opptrer relativt ofte på Vega.
Nordlige deler av området består av metamorfe sedimentære bergarter inkludert marmor, kalkholdig skifer, glimmerskifer og kalkkonglomerat. Sørlige deler av området består av homogen og gråfarget granitt (ordovisiks alder, 475 millioner år). Noen bergarter som ikke smeltet fullstendig fremstår som mørke flekker ujevnt fordelt i granitten. Den varierte berggrunnen gjør Vegaøyan til et nøkkelområde for å forstå kaledonsk geologi.